Troll og desinformasjon: Når nettet tar over samfunnsdebatten
Samfunnsdebatten flyttes over på digitale flater. Flere kan ytre seg, kommentarfeltet flommer over av hets og stygge karakteristikker. Algoritmene sprer propaganda og desinformasjon. Hva gjør dette med ytringsfriheten vår?
Mandag 15. august la Ytringsfrihetskommisjonen frem sin rapport. Den tar for seg ytringsfrihetens kår i Norge i dag – og kommer med forslag til en rekke endringer.
Denne kvelden tar vi for oss hva nettet gjør med tonen og kvaliteten på det offentlige ordskiftet. Mange har opplevd hets, skikane og en helt usaklig debatttone når debatten ruller i kommentarfelt. Flere melder at de ikke ønsker å delta i en samfunnsdebatt som er så polarisert.
Fredriksstad Blad har satt søkelyset på dette i flere artikler. Medietilsynet melder at en av fire ungdommer har opplevd hets på nettet. Vi spør: Skremmer vi vekk de kloke og moderate stemmene i debatten – mens de mest høylytte og skråsikre står igjen?
Men det er andre skjær i sjøen også: Algoritmer og kunstig intelligens har blitt en integrert del av informasjonssamfunnet, og brukes blant annet for å selektere, prioritere og målrette innhold til den enkelte brukeren. Det betyr i korte trekk at vi ofte får mer av det vi har klikket på og liker – og mindre av andre nyhetssaker og syn. Mange advarer mot «digitale kaninhull» – og at en algoritmestyrt nyhetsutvelgelse fører til mer ytterliggående synspunkter.
Her er noen av forslagene fra utvalget:
- Bidra til et nordisk samarbeid for større demokratisk kontroll av plattformselskapene (altså Facebook, Google etc.)
- Klargjøre hvilket handlingsrom som finnes for nasjonal tilpasning i DSA (forordningen om digitale tjenester) og bruke dette til å styrke innsyn i og kontroll med plattformenes virksomhet i Norge
- Styrke politiets kompetanse til å vurdere hatefulle ytringer og undersøke kvaliteten på etterforskningsarbeidet.
Velkommen til høstens kanskje viktigste debatt.