Tilbake til tjukkeste Saabye-land

Lars Saabye Christensen fylte nettopp 70 år og kan se tilbake på 50 år som forfatter, etter debuten i 1976. Siden den gang har vi vandra gatelangs, på Frogner, på Fagerborg og på Skillebekk, med Seb og Ola, med halvbrødre og med frisører. Og nå, i hans siste romanen, skal vi tilbake til tjukkeste Saabye-land, til Gabels gate på Skillebekk.

Vi gleder oss til endelig å ønske Lars Saabye Christensen tilbake til Litteraturhuset Fredrikstad. Det er på høy tid! Denne gangen møter vi ham i samtale med forfatter Ida Hegazi Høyer.

Lars Saabye Christensen ga ut sin første roman, Amatøren, i 1977. Han hevder selv at alle hans romaner kunne ha båret denne tittelen. Alle handler de om mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete – dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.

Hele tiden har Saabye Christensen søkt utfordringer innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaner, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og billedbøker. Som novelleforfatter står han også sterkt.

I sin siste roman Vrakeren møter vi Jørgen Ribe med en far som er disponent på Banan-Matthiessen. De bor på Frogner, og på loftet holder faren på å bygge en modell av slottet i en fyrstikkeske. En dag flytter det inn en ny familie i gården med en gutt, Carl, på Jørgens alder, og det utvikler seg et vennskap mellom dem.

Ida Hegazi Høyer (f. 1981) debuterte i 2012 med romanen Under verden, og etablerte seg raskt som et originalt og kritikerrost forfatterskap. I 2015 ble hun kåret til en av Norges ti mest lovende unge forfattere av Morgenbladet. Hun er blitt tildelt Bjørnson-stipendet og EU’s litteraturpris, og er oversatt til mange språk. (Foto: Svein Finneide)

Fra Vrakeren
«Hva det skulle bli av Jørgen Ribe? Han ble en anerkjent forfatter, en av de fremste i sin generasjon, er det ikke helt urimelig å hevde, i hvert fall var han det en stund, og han hadde også mange lesere, som gjerne var på hans alder, og som hadde fulgt forfatterskapet trofast siden begynnelsen, nærmere bestemt 1976, da han debuterte med diktsamlingen Mellom hotellet og tiden, eller kanskje det er riktigere å si at de hadde vært trofaste siden romanen Pøbler, som utkom seks år senere, i 1982, en klassisk oppvekstroman, hverken mer eller mindre, men slitesterk og underholdende, lagt til sekstitallet i Oslo, og som markerte hans gjennombrudd, både kommersielt og litterært, i den rekkefølgen, for sant å si representerte Pøbler et sjeldent øyeblikk da publikum og kritikere var skjønt enige om at i denne romanen kan vi møtes over en halvliter og stille det klassiske spørsmålet: Hvordan i all verden kommer det til å gå med hovedpersonen? En stund var Jørgen Ribe på alles lepper, som ikke er et blivende sted for en forfatter.»