Sumaya Jirde Ali | Rasisme er et ran

Sumaya Jirde Ali ble alvorlig syk av rasisme. I sin nye og dypt personlige bok, Et liv i redningsvest, reiser hun sentrale spørsmål ved hvordan rasisme virker og hva den fører til, selv i små, daglige doser.

Det har gått ett år siden hendelsen på Bar Boca. Dette året har Sumaya Jirde Ali ikke vært å se på noen scene, ikke i en avis og ikke i sosiale medier. Hun har vært syk. Og så har hun skrevet bok. Med den kommer hun endelig tilbake, og vi møter henne i samtale med Brynjulf Jung Tjønn.

– Eg finst her, midt i dette forsøket på å forklare, forsvare og forhandle, finst eg. Og eg vil berre seie ein ting: Rasisme er eit ran, skriver Sumaya i boken sin og på Instagram.

Sumaya Jirde Ali kom til Norge og Bodø da hun var sju år gammel. Familien var somaliske flyktninger. Før hun var ute av tenårene hadde hun blitt en av Norges mest synlige i kampen mot rasisme og diskriminering, som skribent, feminist og som samfunnsdebattant. Det har kostet. Synligheten i offentligheten førte til omfattende og grov sjikane, hets, trusler og forfølgelse. Sumaya fikk voldsalarm allerede som nittenåring.

 – Vi vet at den eksplisitte, fysiske, voldelige rasismen tar liv. Men jeg tror ikke vi vet nok om hva hverdagsrasisme gjør med folks helse, sier Sumaya Jirde Ali.

 Sumaya Jirde Alis nye bok er en maktdemonstrasjon, skriver Tonje Wold i Morgenbladet: I det sære og sosialt kronglete fellesskapet som de ulike norske litteraturmiljøene utgjør, har medmennesket, poeten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali vært dypt savnet det siste året. Nyheten om Alis nye bok skapte derfor en sjelden følelse av lettelse.

Sumaya Jirde Ali har skrevet tre diktsamlinger og en sakprosabok, et uendelig antall avisartikler. Hun har debutert som dramatiker, vært redaktør for tidsskriftet Fett, og hun har fått priser: Zola-prisen, Osloprisen Årets stemme, Forfatterforeningens ytringsfrihetspris, Amalie Skram-prisen og Frihetsprisen fra Ord i Grenseland.

Brynjulf Jung Tjønn er en kritikerrost og allsidig forfatter, som skriver for både barn, ungdom og voksne. Han er oppvokst i Feios i Sogn og Fjordane, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Oslo. I 2002 debuterte han med romanen Eg kom for å elske. Han har senere utgitt flere romaner og diktsamlinger for voksne. I 2023 kom hans sterke diktsamling Kvit, norsk mann, som traff lesere som en knyttneve. Brynjulfs forfatterskap speiler hans bakgrunn som adoptivbarn fra et asiatisk land, følelsen av utenforskap og jakten på identitet og tilhørighet. I tillegg til å være en engasjert og produktiv forfatter og travel familiemann, har Brynjulf Jung Tjønn jobbet som kulturjournalist, litteraturkritiker og som forlagsredaktør i Samlaget. I 2023 ble han valgt til leder av Den norske Forfatterforening.

«Det er smertefullt å anerkjenne at du så lenge levde i et mentalt og kroppslig goldt landskap, at du fra ung alder ble lært til å tro at det er dem som drukner deg som en dag vil rekke deg redningsvesten».

Terningkast fem!
Sårt og vakkert om noe forferdelig stygt. Det bare å bøye seg i støvet.
Oda Faremo Lindmo, VG

Det finnes altså et «jeg» og et «du» i Sumaya Jirde Alis nye bok, Et liv i redningsvest. Jeget er voksent, det ser tilbake på Sumaya som sitter og leker med et dukkehus da en gutt blir lei av å synge «neger-neger-neger» og heller starter en stirrelek. Leken skal vare i månedsvis, han nistirrer demonstrativt uansett hvor han er i rommet («Jeg husker at du var åtte år gammel. At du nesten hadde vært ett år i Norge»). Nytt minnefragment: En annen gutt vil hele tiden rive av henne hijaben («men da får han med seg hodet ditt … det verker i nakken»). Det voksne jeget husker apelyder fra forbipasserende. Ansiktet på en eldre mann som rasende ber henne komme seg tilbake til Afrika. Husker vitsingen om hudfargen opp gjennom årene, og klassikeren: å slå av lyset i klasserommet og spørre hvor Sumaya ble av («Så redd du var for å forsvinne»). Denne vitse-scenen har gjenklang i en av bokens siste episoder, der en norsk komikerkjendis reiser seg foran henne i en bar og roper «du er for mørkhudet til å være her!» (Fra Lena Lindgrens tekst i Morgenbladet 26.10.23.)