De fleste forskerne er enig: Det gir ingen mening å snakke om «menneskeraser». Likevel lever forestillingen videre – inne i hodene til mange.
Begrepet «menneskeraser» har vært sentrale samfunnsmessig premissleverandører gjennom flere hundre år. De har vært brukt til å forsvare kolonialisme, slaveri og folkemord – men også gitt utallige små og store utslag i måten samfunn er organisert på – fra skolevesen til eiendomsforvaltning og medisin.
I den nye boken Rase viser historikeren Jon Røyne Kyllingstad hvordan forskjellige vitenskapsdisipliner har vært brukt – og latt seg bruke – til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi.
Denne dagen kommer Kyllingstad til oss for å ta oss med gjennom raseforestillingens historie. Underveis i samtalen kommer også Ervin Kohn på scenen. Så godt som hele hans slekt ble utryddet i Holocaust.
«Raseforestillinger har vært vevd sammen med fordommer, ideologier, politikkutforming, handlinger og maktbruk både globalt og lokalt. Tenkemåter, ideologier, kunnskaper og ideer, inkludert raseideer, beveger seg over landegrenser.» Også i norsk vitenskapshistorie finnes det tunge innslag av rasetenkning, en ofte oversett del av vår akademiske arv som her trekkes frem i lyset.
Med imponerende faglig bredde vil Kyllingstad ta oss gjennom et mangefasettert historisk landskap, og vil vise hvordan rasetenkningen har preget både vitenskapene og samfunnet i langt større grad enn vi til nå har anerkjent.
Også samene ble utsatt for undersøkelser som skulle vise at de kanskje var mindre intelligente.
Disse kommer:
Jon Røyne Kyllingstad er historiker og arbeider som førsteamanuensis ved avdeling for Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Universitetet i Oslo. Han har jobbet med vitenskapshistorie og akademiske institusjoners historie i perioden ca 1870 – 2000.
Ervin Kohn er tidligere nestleder i Antirasistisk senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo. Hans far var den eneste av 13 søsken som overlevde Holocaust.
Samtalen ledes av Christine Haugsten Ellefsen. Hun er født og oppvokst i Fredrikstad, utdannet historiker og har bred erfaring i kulturformidling og kommunikasjon. Hun er også nestleder i litteraturfestivalen Ord i Grenseland. Christine jobber som formidlings-rådgiver i Helfo,