På eventyr med Helene Uri
Hva avslører språket i eventyrene om synet på kvinner og menn, kongsdøtre og Askeladder? Bør vi modernisere Asbjørnsen og Moe før vi serverer dem for barn? Bli med forfatter og språkviter, Helene Uri, ut på eventyr!
Hvordan står det til med språk, makt og kjønn i eventyrene våre? En amerikansk undersøkelse viser at bare rundt 20 prosent av kvinnelige karakterer i barnekulturen har karriere eller jobb. Stemmer det at alle kvinneskikkelser i eventyr er vakre og hjelpeløse og må reddes av en staut mann? Eller har André Bjerke rett når han i et dikt hyller kjerringa mot strømmen som det beste av norsk folkesjel, som «en frihetshelgen, større enn Jeanne d’Arc»?
«… den som kunne gjøre det, skulle få prinsessen og halve kongeriket attpå.»
Helene Uri har doktorgrad i språkvitenskap og arbeidet i tolv år ved Universitetet i Oslo før hun sa opp jobben for å begynne å skrive på heltid. Hun debuterte med romanen Dyp rød 315 i 2001, og utgir tillegg til sin skjønnlitterære produksjon en rekke fagbøker innen lingvistikk. Uri er oversatt/under oversettelse til flere språk, blant annet dansk, svensk, tysk, engelsk, fransk, spansk og japansk.
