Ord i Grenselands 10-årsjubileum 2020
2020 er jubileumsår for Ord i Grenseland. Da gjennomfører vi festivalen for 10. gang. Dette skal synes, og det skal merkes. Både blant barn, ungdom og voksne i Fredrikstad, og blant forfattere og forlag i Norge og Norden.
I jubileumsåret gir vi ordet og scenen til norske og skandinaviske kvinner, som på hver sin måte løfter frem litteratur gjennom sine romaner, dikt, sanger, dokumentarer, kommentarer og i debatter.
Klikk på de ulike arrangementene for å kjøpe enkeltbilletter.
Klikk her for festivalpass og dagspass
1200 – 1300: Skjørtet som falt ned fra himmelen. En forestilling av og med Ida M. Fredriksen
1330 – 1430: Roald Amundsen og Jens Munk – Alfahanner og gode husmoremner. En samtale mellom Lena Aarekol og Irene A. Ellefsen
1450 – 1530: Ut av skyggene. En samtale mellom Shazia Majid og Bjørg Gjærdingen
1540 – 1620: Det dramatiske arbeidet. En samtale mellom Monica Isakstuen og Trine Wiggen
Kl 1630 – 1710: Hersketeknikker, feministisk friksjon og helt vanlig høflighet. En samtale mellom Sigrid Sollund og Guro Havrevold
1720 – 1810: Livet på bygda. Bokbad med Agnes Ravatn
1820 – 1900: Kinderwhore. En samtale mellom Maria Kjos Fonn og Roskva Koritzinsky
1910 – 1950: Den sårbare kjærligheten. En samtale mellom Wencke Mühleisen og Esben Esther Pirelli Benestad
2000 – 2040: Pur Lykke. En samtale mellom Nina Lykke og Selma Lønning Aarø
2100 – 2150 Hva med sex? En debatt om seksualitet, begjær og kropp i litteraturen. Med Helena Brodtkorb, Maria Kjos Fonn, Wencke Mühleisen, Agnes Ravatn, Esben Esther og Selma Lønning Aarø
Ca 2200 – 2300/2330 Konsert: Darling West NB! Konserten er på Båthuset Scene.
En forestilling av og med Ida M. Fredriksen
Med støtte fra Fredrikstad Bibliotek viser Ord i Grenseland Østfold Internasjonale Teaters forestilling «Skjørtet som falt ned fra himmelen». Det er den høyt meritterte skuespilleren, regissøren og scenografen, Ida Margrethe Frederiksen som spiller hovedrollen, en rolle hun spiller helt alene på scenen. Ida er også med i produksjonen som scenograf og medforfatter, sammen med teaterinstruktøren Brit Lossius som har regi og er manusforfatter.
«Skjørtet som falt ned fra himmelen» er et fortellerteater som handler om en mors historie i ekstremismens århundre. I vår del av verden lever folk til de er nesten hundre år. Å fortelle om et liv innebærer å fortelle om verdens utvikling i samme periode. Forestillingen tar utgangspunkt i historien til Ida M. Fredriksens egen mor, en kvinne som fra hun ble født i 1920 til hun gikk bort i 2014 opplevde to verdenskriger, nazisme, fascisme, kommunisme, sosialisme, kapitalisme og kjønnsroller i stor forandring. Gjennom et nært og personlig tilbakeblikk på et liv, får publikum også fortellingen om politiske og kulturhistoriske hendelser – kjærlighet – krig – og «skjørtet som falt ned fra himmelen». Vi gleder oss til et morsomt, nært og personlig tilbakeblikk på et liv – og verdens rivende utvikling de siste hundre årene.
Pris: Kr 100
Under 25: kr 70
I Ord i Grenselands historietime reiser vi inn i polare farvann, kyndig veiledet av historiker Lena Aarekol og kulturviter Irene A. Ellefsen.
Irene A. Ellefsen jobber som museumspedagog på Fredrikstad Museum. Høsten 2019 slapp hun boka «Jens Munk. Jakten på Nordvestpassasjen» på Humanist Forlag. For 400 år siden seilte Jens Munk fra København for å finne Nordvestpassasjen, på oppdrag fra Christian 4. Etter en dramatisk reise måtte de overvintre innerst i Hudsonbukta. Bare tre personer overlevde, og deres seilas hjem kan regnes som en stor bragd. Historien om Jens Munk spenner fra Brasil til Novaja Semlja, fra krig til piratjakt. I boka beskrives skipsforlis, tidlig hvalfangsthistorie, en familie i oppløsning og hemmelige agenter.
Foto: Mari Karlstad
Lena Aarekol er førsteamanuensis i historie og direktør på Norges arktiske universitetsmuseum. Hun har mange års erfaring med forskning og formidling av polarhistorie, blant annet som leder av Polarmuseet i Tromsø. I 2017 kom artikkelsamlingen «Kjønn på museum» på Museumsforlaget, der Aarekol hadde artikkelen «Roald Amundsen – den husmoderlige polarhelt». Her utforsker hun hvilke kompetanser Roald Amundsen hadde og verdsatte på sine polare ekspedisjoner. Hvem skulle trodd at det var korssting, godt matstell, huslig renhold og fine blomsteroppsatser?
Lena Aarekol og Irene A. Ellefsen holder hvert sitt foredrag før de møtes til samtale om hvilke erfaringer de har med å skrive om menn med utferdstrang i samme farvann og deres syn på kjønnsperspektivet i polarhistorie. Samtalen ledes av historiker Christine Haugsten Ellefsen.
Pris: Kr 100
Under 25: kr 70
Foto: Janne Møller-Hansen, VG
En samtale mellom Shazia Majid og Bjørg Gjærdingen
Shazia Majid er journalist og kommentator i VG. Hun er dobbelt SKUP-diplom-vinner og har i en årrekke vært en sterk stemme i den offentlige debatten. I februar i år ga hun ut sin første bok: «Ut av skyggene». Her skriver hun om flere generasjoner kvinner med pakistanske røtter. Den 25. januar 1973 landet den unge pakistanske kvinnen på Fornebu flyplass i Oslo. I ventehallen sto hennes ektemann, med både bolig og jobb ved Oslo Reiseeffektfabrikk. Kvinnen var spent, og lykkelig uvitende om livet som ventet henne i verdens mest likestilte land. Hun var ikke alene. Tusenvis av kvinner som henne kom til Norge. I flere tiår levde innvandrerkvinnene på utsiden av samfunnet, bortgjemt og glemt. Likevel har de oppfostret en generasjon med døtre som knuser patriarkat og glasstak. Den unge kvinnen som kom til Norge for snart femti år siden, skulle med tiden bli mor til fem jenter. En av dem er Shazia Majid, som vi møter på Ord i Grenseland i samtale med Bjørg Gjærdingen.
Pris: Kr 100
Under 25: kr 70
En samtale mellom Monica Isakstuen og Trine Wiggen.
Monica Isakstuens litterære gjennombrudd kom i 2016 da hun mottok Brageprisen for «Vær snill med dyrene». I 2018 fikk romanen «Rase» like stor suksess. Men ikke alle kjenner til Monicas dramatiske tekster og arbeid, først kom skuespillet «SE PÅ MEG NÅR JEG SNAKKER TIL DEG» i 2018, som hadde premiere i fjor høst og mottok strålende anmeldelser. Dette stykket hadde dansk premiere i høst, og skal ha fransk premiere neste år. Hun har også skrevet stykket «Jeg kan være en annen» for den unge scenen/Det norske teatret.
Foto: Anne Valeur
Høsten 2021 er det premiere på «En gang var vi krigere», som Trine Wiggen har regi på. Trine er kjent som både skuespiller og regissør. I 2006 vant hun Morgenbladets alternative Gablerpris for sin tolkning av Una i «Blackbird». I 2010 vant hun Heddaprisen for tittelrollen i «Valerie Solanas skal bli president i Amerika» av Sara Stridsberg på Teatret på Torshov. Trine Wiggen debuterte som regissør på Nationaltheatret med «Fool for love» våren 2011, og har siden hatt regi på en rekke stykker. Blant dem er flere kritikerroste produksjoner av Jon Fosses teaterstykker.
På Ord i Grenseland møter vi Monica Isakstuen i en samtale ledet av Trine Wiggen, der de snakker om å skrive og om å arbeide med dramatikk
Pris: Kr 100
Under 25: kr 70
En samtale mellom Sigrid Sollund og Guro Havrevold
I 2018 kom journalisten og programlederen for Dagsnytt 18, Sigrid Sollund (1976) med boken «Hersketeknikker – nyttige og nådeløse», som tar for seg bruken av hersketeknikker i politikken, mediene, familien og i arbeidslivet. Boken er fortsatt høyst relevant og leses fortsatt med stor interesse! I 2019 ga hun ut boken «Skikk og bruk – praktisk folkeskikk for moderne mennesker.» I antologien «Det skjer nå» (2018, redaktør: Helena Brodtkorb) stiller Sigrid Sollund spørsmål ved friksjonene innenfor feminismen: Er det mulig å bevege seg mot det samme målet uten at vi går i takt? Vi får høre mer om både bøker, feminisme og friksjon når Sigrid Sollund møter Guro Havrevold i en samtale på Ord i Grenseland.
Pris: Kr 100
Under 25: kr 70
Foto: Marius Viken
Bokbad med Agnes Ravatn
Agnes Ravatn (1983) har gitt ut flere kritikerroste og prisbelønte bøker. Den mest kjente er «Fugletribunalet» fra 2013, som også har hatt stor suksess på teaterscenen. Ravatn har en humoristisk side, og et skarpt blikk for hvem vi er – og ikke er – som mennesker. Den siste romanen hennes «Dei sju dørene» (2019) er beskrevet som en urovekkende roman om mørke hemmeligheter og farlig nysgjerrighet.
Pris: Kr 100
Under 25: kr 70
Foto: Oda Berby
En samtale mellom Maria Kjos Fonn og Roskva Koritzinsky
Maria Kjos Fonn er et fortellertalent utenom det vanlige. Hun debuterte med novellesamlingen «Dette har jeg aldri fortalt til noen» i 2014. Oppfølgeren i 2018, romanen «Kinderwhore», satte et helt anmelderkorps i brann. Med god grunn. For selv om teksten er lammende brutal, er den også en litterær perle. Med «Kinderwhore» ble Maria Kjos Fonn en av bokhøstens store snakkiser. Nå er hun med i to feministiske antologier, der hun skriver om kropp og overgrep. Og allerede i oktober kan vi kaste oss over hennes siste roman «Heroin Chic».
Foto: Håkon Borg
Vi møter Maria Kjos i samtale med Roskva Koritzinsky. Roskva er en forfatter fra Fredrikstad, som har vært gjest hos Ord i Grenseland flere ganger. Hun har mottatt og vært nominert til flere litterære priser. I 2018 mottok hun vår egen lokale pris «Fredrik Halvorsens legat». Samme år ble hun også nominert til Nordisk Råds litteraturpris.
Pris: Kr 100
Under 25: kr 70
Foto: Rolf M. Aagaard
En samtale mellom Wencke Mühleisen og Esben Esther Pirelli Benestad
Wencke Mühleisen er en helt særegen stemme i norsk offentlighet. Hun er utdannet medieviter og arbeider som forsker innen emner som kjønn og seksualitet. Hun debuterte som romanforfatter med «Jeg skulle ha løftet deg varsomt over» i 2011, og i 2015 kom «Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden».
I 2017 kom brevromanen «All gjeldende fornuft. Hennes siste roman, «Redd deg selv, lille hjerte» har mottatt strålende kritikker.
Det er denne romanen vi fordyper oss i på Ord i Grenseland når hun møter Esben Esther Pirelli Benestad , i en samtale om alderdom, seksualitet og den sårbare kjærligheten. Esben Esther er lege, professor i sexologi og en av Norges få åpne transpersoner.
Pris: Kr 100
Under 25: kr 70
Foto: Agnete Brun
En samtale mellom Nina Lykke og Selma Lønning Aarø
Nina Lykke debuterte i 2010 med den kritikerroste novellesamlingen «Orgien, og andre fortellinger». Romanen «Oppløsningstendenser» (2013) fikk strålende anmeldelser og ble kortlistet til P2-lytternes romanpris. I 2016 fikk Lykke sitt store gjennombrudd med romanen «Nei og atter nei» (2016), som vant Ungdommens kritikerpris og ble en salgssuksess i Sverige og Tyskland, så vel som i Norge.
Foto: Agnete Brun
Nå er hun aktuell med romanen «Full spredning». Dette er Nina Lykkes fjerde bok, og for den vant hun Brageprisen i 2019. Vi møter Nina Lykke i samtale med Selma Lønning Aarø. Selma er bosatt i Fredrikstad, og hun har gitt oss en rekke fantastiske lesegleder med sine egne romaner etter debuten sin i 1995.
Pris: Kr 100
Under 25: kr 70
Foto: Ina Strøm
En debatt om seksualitet, begjær og kropp i litteraturen.
I debatten møter vi fem av festivalens deltagere. Felles for dem er at de, på hver sin måte, har skrevet om sex, seksualitet, kropp og begjær. Og de har hver sine erfaringer med hvordan de har utforsket seksualitet som litterært tema.
Maria Kjos Fonn beskriver den ufrivillige offerrollen, overgrepet, den unge kvinnens seksualitet og lesbisk kjærlighet i sin bok «Kinderwhore». Wencke Mühleisen skriver om den aldrende kvinnen og hennes fortsatte behov for å begjære og bli begjært i sin siste roman «Redd deg selv lille hjerte». Selma Lønning Aarø skriver befriende humoristisk om orgasmen i «Jeg kommer snart». Esben Esther er sexolog og trans, og har skrevet og formidlet mye om den transkjønnede. I Agnes Ravatns siste roman «Dei sju dørene» er utroskap et drivende tema.
Hvordan utforsker de seksualitet som litterært tema? Hvor lett eller vanskelig er det egentlig å skrive om sex? Er det en frigjørende prosess eller er det forbundet med å jobbe seg gjennom flere lag av skam? Henger vi fortsatt fast i de tradisjonelle kjønnsrollene, forventningene om at mannen begjærer og kvinnen blir begjært, eller er disse tekstene et symptom på at rollene er i bevegelse? Hva skjer egentlig med litteraturen når den åpner permene for den fødende, den ammende og den elskende kvinnekroppen? Og hvordan reagerer leseren på alt dette nye? For en ting er å skrive det, men å lese det …
Helena Brodtkorb, journalist og redaktør, leder debatten. Helena skrev boken «Mammasjokket» i 2014. I 2018 var hun redaktør for den feministiske antologien «Det skjer nå», der flere av våre fremste feminister var samlet.
Pris: Kr 100
Under 25: kr 70
På årets Ord i Grenseland har vi invitert kvinnene til scenen. Men helt kjønnskategoriske er vi ikke. Derfor passer det fint å la et musikalsk ektepar avslutte festivalen. Darling West består av Mari og Tor Egil Kreken. Darling West er alltid i bevegelse. Siden slippet av det Spellemann-vinnende albumet «Vinyl and a Heartache», har de vært så mye i USA at man lett kan kalle det deres andre hjemland. Deres nordiske vri på amerikansk låttradisjon har på deres fjerde album, «We`ll Never Know Unless We Try», tatt enda en ny sving, nå innom vestkystpopens solfylte landskap. Bandmedlemmene har du antagelig sett som musikere på scenen med artister som Odd Nordstoga, Morten Abel, Marit Larsen og Daniel Kvammen, men nå er de her for å bergta oss med sine egne låter. Store poprefreng, akustiske perler, nydelige harmonier, hjertevarme tekster og melodier som aldri slipper taket. (Foto: Lars Petter Pettersen).
NB: Konserten er på Båthuset Scene
Slutt 2330/2400
Pris: Kr 200
Under 25: kr 150
Her finner du en oversikt over alle våre kommende arrangementer de neste månedene. Vi huser både egne og andres arrangementer.
22. oktober 2024 | kl 15.00
29. oktober 2024 | kl 15.00
22. oktober 2024 | kl 15.00
29. oktober 2024 | kl 15.00
Støtt Litteraturhuset Fredrikstad, få rabatter på billetter - og bli en del av oss!
Les mer her
