Hvor eksentrisk kan en kvinne være før hun avskrives som gal? Ikke så veldig, konkluderer Marta Breen.

Kvinnekampen har i stor grad handlet om å bryte seg inn i menns lukkede rom – enten det er arbeidslivet, politikken, utelivet, idretten eller kunsten. De kvinnene som har gått foran og sparket inn dørene, har ofte gjort det med store personlige omkostninger.

Hvor lenge skal kvinner egentlig finne seg i å være den andre?

Med utgangspunkt i sitt eget liv som forfatter og debattant tar Marta Breen for seg historien om kvinner i offentligheten, og skriver om den evige kampen for å skaffe seg et eget rom. Om eksentriske kulturmenn – av begge kjønn. Om Ingmar Bergman, Amalie Skram og Bjørn Afzelius. Om groupies, muser og stalkere. Om det mannlige blikket, brystvorter og viktigheten av å ha nok vin.

«Når kvinner i kulturlivet snakker om kulturmannens privilegier, betyr det heller ikke at vi hater ham og fantaserer om å utrydde ham. Absolutt ikke. Vi kjøper bøkene hans og leser det han skriver. Vi lytter når han snakker. Noen ganger applauderer vi, andre ganger protesterer vi. Iblant ler vi av ham. Har vi tatt et glass for mye, hender det at vi ligger med ham. Det eneste som aldri skjer, er at vi overser ham – slik han overser oss.»