Programleder Erik Martiniussen og forfatter av boka Havlandet, Per Anders Todal, tråler seg gjennom farvannene og kommer opp med en sammensatt fangst av dyphavskoraller, anekdoter fra norsk havforskningshistorie, og en diskusjon om havets fremtid.

Havet tar opp og lagrer nesten all overskuddsvarme i klimasystemet. Ifølge FNs klimapanel har havet lagret omtrent 93 prosent av overskuddsvarmen i perioden 1971-2010. Når havet blir varmere, utvider det seg og tar større plass. Derfor stiger havnivået. Smelting av is som renner ut i havet gjør også at havet stiger. Smelting av havis, som flyter på havet, fører ikke til at havnivået stiger. Hvor stor den globale havstigningen blir, avhenger blant annet av hvor store klimagassutslippene blir og hvordan de påvirker temperaturen i havet.

En annen viktig egenskap ved havet er at det tar opp og lagrer CO2. Når havet tar opp CO2, reduseres havets pH-verdi og det blir surere. Fordi kaldere vann er i stand til å absorbere mer CO2 enn varmere hav, er Arktis og norske havområder spesielt utsatt for havforsuring.

Ifølge FNs klimapanel har havoverflaten blitt 26 prosent surere siden starten av den industrielle revolusjon. Klimapanelet viser at havforsuringen vil fortsette å øke utover århundret, i takt med økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren.

Surere hav gjør at mindre kalk er tilgjengelig i havmassene, som kan skape problemer for dyr som bygger skall eller skjelett.

I verste fall kan havforsuring føre til at mange arter dør ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre. Slike arter utgjør en viktig del av kostholdet til mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Dermed rammes hele økosystemet.

Havet har vært med på å skape Norge. De norske havområdene er seks ganger så store som landarealet, og sjøen har gitt livsgrunnlag for menneskene her nord siden steinalderen. Hva nå? Når isen smelter og havet surner?

Kilde: miljøstatus.no