Forskning gjør samfunnsdebatten spennende og lærerik. Men hva skjer når debatten stilner fordi forskerne ikke våger å forlate forskerbobla?
DEBATT. At forskningsresultater synliggjøres i mediene er viktig for å få til en bred og god offentlig debatt, som vi alle kan lære av. Så hva skjer når forskere ikke våger eller ønsker å formidle forskningen sin og ta en plass i den offentlige debatten? Og hva er det egentlig som stopper dem?
Tenk deg at den ferske forskningen din løftes frem i mediebildet, men fremstilles på en måte som gjør at du som forsker føler at du har «mistet regien» på eget budskap. Eller se for deg at du forsker på et betent tema, men at redselen for sterke reaksjoner eller hets gjør at du lar være «å lufte» de nye funnene i samfunnsdebatten.
Begge scenarioene er høyst reelle og noe mange norske forskere står i. Parallelt med at den akademiske ytringsfriheten er under press, blir samfunnsdebatten utenfor forskerbobla en blekere og fattigere versjon av seg selv – og mindre lærerik for deg og meg.
Tidligere i år la Kierulf-utvalget frem sin rapport om akademisk ytringsfrihet til Kunnskapsdepartementet. Utvalget ble nedsatt i juli 2021 av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Utvalgets mandat var blant annet å:
- Beskrive mulige trusler mot akademisk frihet.
- Gi et grunnlag for å diskutere akademias bidrag til samfunnsdebatten.
- Vurdere om lovverket bør endres for å ytterligere sikre akademiske ansattes ytringsfrihet.
Så hva kan vi gjøre for at flere forskere vil formidle mer, og hvor viktig det er å legge til rette for en bred offentlig samtale/debatt om forskning?
Den 28. september i forbindelse med Forskningsdagene 2022 tar vi, sammen med flere inviterte panelgjester, den viktige debatten om dette på Litteraturhuset i Fredrikstad.
Debatten vil bli ledet av journalist Ragnhild Vartdal.
Debatten er endel av de nasjonale Forskningsdagene
