For å forstå mange av historiens mørkeste hendelser må du kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer. Men også for å forstå samtiden, mener Terje Emberland.
Konspirasjonsteorier dukker ustanselig opp i populærkulturen, i politikken og i hverdagslivets ryktespredning.
Konspirasjonsteorier gjennomsyret verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011. Hatet mot Arbeiderpartiet er fortsatt sterkt hos flere. Mye av hatet mot innvandrere og muslimer vegeterer på flere konspirasjonsteorier, blant annet om en muslimsk sammensvergelse. Og i USA blomstrer konspirasjonene som aldri før, både på venstre- og høyresiden. Konspiratoriske fiendebildekonstruksjoner har blitt brukt som mobiliseringskraft i Putins Russland, i Erdogans Tyrkia og ikke minst i den amerikanske valgkampen i 2016.
Og ingen bør tvile på kraften i konspirasjonsteorier: Holocaust og folkemordet i Rwanda er to av de verste eksemplene på hvor galt det kan gå om de får vokse fritt, godt gjødslet av populistiske politikere.
Vi finner konspirasjonsteorier i hverdagslivets mistroiske ryktespredning, de dukker ustanselig opp i populærkulturen og påtreffes innenfor hele det politiske spekteret. De brukes av mennesker i alle inntektsgrupper og på alle utdanningsnivåer.
Hva er det som får slike teorier til å øke i kraft og omfang? Dette er blant spørsmålene som Terje Emberland ønsker å svare på i dette foredraget. Han trekker inn kunnskap fra ulike disipliner som psykologi, historie, religionsvitenskap, litteraturteori og sosiologi.
Terje Emberland er seniorforsker ved Holocaust-senteret. Han har gitt ut boken Hva er konspirasjonsteorier? sammen med Asbjørn Dyrendal.
