Hilde Hagerup er datter av forfatteren Klaus Hagerup, som var sønn av dikteren Inger Hagerup. Hilde vokste opp i generasjonsbolig med dem begge. Hennes nye roman En annen barndom er et forsøk på å rekonstruere en familiehistorie før det er for sent.
Barndom og oppvekst står sentralt i Hilde Hagerups ferske roman. Dette er ikke en biografi. Det er fiksjon. Likevel er det lett å se at mye av inspirasjonen er hentet fra levd liv, og at Inger Hagerup er modell for Bobo, forfatter-bestemoren i boken. Bobo lever et utsvevende bohemliv med mye alkohol, festing og krangling med datteren.
Mye kretser rundt livet i glassverandaen i sommerhuset. Der er det ikke bare idyll. De første minnene handler om den ordløse krangelen mellom mor og mormor, og det ordløse språket jentene lærer seg som barn. I barnets møte med voksenverden støter hun både på grenseløshet og på mye kjærlighet.
Bokens hovedkarakter, Lillen, tilbrakte barndommen i sommerhuset, i hvert fall de delene av barndommen som betød noe. Huset tilhørte Bobo. Hun som lignet en ugle, som var dikter, som ikke hadde orden på noen andre ting enn ordene. Nå er både Bobo og mamma døde. Lillen og søsteren må forsøke å rydde opp i det som har vært.
Livets forgjengelighet og sorgen over alt som blir borte, er sentralt i boken. Salget av familiens sommerhus blir et bilde på nettopp dette når vi følger de to søstrene, som har arvet sommerhuset etter sin mor. Søskenforholdet er komplisert. Den ene vil selge, den andre vil ikke selge. Men det er ikke noen vei utenom salg.
Når de to søstrene møtes i dette huset for å gjøre klart for salg, blir det en reise gjennom mange minner og felles historier.
Og det er sannsynligvis et av mine aller tidligste minner fra sommerhuset – at jeg er barn og at jeg står på glassverandaen sammen med Bobo, at hun og mamma har en av sine ordløse krangler, og at krangelen handler om meg. Men jeg er usikker, det er så lenge siden, jeg må lete det frem. Kanskje jeg aldri sto på glassverandaen og laget nye banneord, kanskje er det innbilning og ønsketenkning.
