UTSOLGT || Hanne Ørstavik | Hva er kjærlighet?

Hanne Ørstavik har blitt kalt kjærlighetsteoretikeren. I sin siste roman Bli hos meg utforsker hun, som så ofte før i forfatterskapet sitt, kjærlighet og redsel. Hva vil det egentlig si å bli elsket av noen? Møt henne i samtale med Sissel Gran.

Det var ikke noen hjemme som sa de var glad i meg. Slik starter Hanne Ørstaviks siste roman. Her undersøker fortelleren hvordan barndommens erfaringer påvirker hennes kjærlighetsevne som voksen.

Fortelleren er en norsk forfatter som bor i Milano. Innimellom reiser hun hjem til Norge. Der besøker hun faren, som er blitt en gammel mann på 87. Den italienske kjæresten er mye yngre enn henne og både øm og sterk. Han blir lett rasende, som faren ble, det gjør henne redd. Som en slags speilhistorie forteller romanen også om Judith, som etter at mannen døde, har blitt boende i det grønne huset i Minneapolis. Der møter hun unggutten Matt.

Hanne Ørstavik (f. 1969) er en av våre fremste samtidsforfattere. Hun debuterte med romanen Hakk i 1994, og har utgitt til sammen fjorten romaner og et lesestykke, samt boka Der alt er klart i samarbeid med Pierre Duba. Ørstavik har blitt oversatt til over 30 språk og hun har vunnet en rekke litterære priser. Blant annet Brageprisen, Sultprisen og  P2-lytternes romanpris. Romanen Kjærlighet ble kortlistet til prestisjetunge National Book Award for Translated Literature og The Republic of Consciousness Prize I 2019.

Samtalen ledes av Sissel Gran, som på mange måter har gjort kjærlighet, i alle dens varianter, til sitt spesialfelt. Sissel Gran (f.1951) er psykologspesialist, utdannet fra UiO 1979 og arbeider som parterapeut og veileder i parterapi. Hun brenner for psykologisk folkeopplysning og skriver fast for Morgenbladet og VG. Hun har gitt ut flere bestselgere om kjærlighet og parforhold: Kjærlighet i hastighetens tid (2005), Kjærlighetens tre porter (2007), Hekta (sammen med Nora Skaug) (2010), Det er slutt (2016). Hennes siste bok er Inni er vi alltid unge (2019).

Det var ikke noen hjemme som sa de var glad i meg. Hadde jeg spurt, vet jeg at de hadde sagt ja, mamma og pappa, klart de var glade i meg. Men jeg spurte ikke, også for at pappa ikke skulle bli sint. Det var jo en så selvsagt ting. Sånn Gud er glad i menneskene. Du vet jo det. Hvorfor kunne jeg ikke kjenne det?

Anmeldere skriver:

Hvilke kjærligheter er vi ment å leve? spør Ørstavik i sin reflekterte roman om utrygge relasjoner … Ørstaviks beskrivelser av hva frykt gjør med en, er subtile, men sterke … Det flyktige i romanens form fungerer som en illustrasjon på hva redselen gjør med henne.
SIGRID ELISE STRØMMEN, VÅRT LAND

Sjelegransking på speed … Ørstavik skriver så skakende modig at man som leser blir svett i håndflatene av uro … jeg-personens historie [er] krutt. Dette er Hanne Ørstavik på sitt aller beste; så intens og dyptloddende at uroen smitter … framfor alt formidler hun en sjelelig åpenhet som kjennes naken og dirrende intens.
INGER BENTZRUD, DAGBLADET

Ørstavik har alltid vært en forfatter med en fininnstilt interesse for menneskers komplekse følelsesliv. Så også denne gang … Ørstavik skriver som vanlig med et stort indre trykk, det man gjerne kaller ‘nødvendighet’. Det resulterer i flere lysende vakre enkeltpassasjer.
GABRIEL MICHAEL VOSGRAFF MORO, VG

Ørstaviks vilje til å ta i slikt som omverdenen anser for fjernt, ulovlig eller latterlig, er ukuelig og uvurderlig … Verdien i hennes selvundersøkelser ligger ikke bare i det «hudløse», men i at de griper deg så hardt i armen.
CARINA ELISABETH BEDDARI, MORGENBLADET

Etter endt lesning av hennes nye roman bli hos meg tenker jeg at hun er kjærlighetsteoretikeren vi trenger nå.
LIVE LUNDH, VINDUET