Aldri før har vi hatt så mye kunnskap om dyr og dyrevelferd, og aldri før har vi behandlet dyra våre så dårlig. Hvordan kan vi la det skje?
Hvordan skal vi forstå dyr? Og hva slags dyr er vi selv, som behandler andre skapninger slik vi gjør i dag? Møt biolog Dag O. Hessen og historiker og journalist Kristoffer Hatteland Endresen i samtale med Morgenbladets Bernhard Ellefsen om dyra våre og oss.
Med et industrielt syn på dyr som matproduksjon, lever dyrene våre under svært dårlige kår. I 2019 viste NRKs Brennpunkt oss sjokkerende bilder av hvordan det faktisk stod til i norske grisefjøs. Landbruksminister Olaug Bollestad og hele kjøttbransjen lovet full opprydding i fjøsene. De garanterte for dyrevelferden. Men så, i juni 2021, avdekket Nettverk for dyrs frihet svært alvorlige lovbrudd på en rekke grisefarmer. Dette er griseindustriens brutte løfter.
Seks av ti er opptatt av dyrevelferd når de handler mat. Kontrasten mellom et økende engasjement og et industrialiserte syn på dyrehold og matproduksjon, er slående. Nedslående. Nesten alt er råttent i dyrenes rike, skriver Bernhard Ellefsen i Morgenbladet 9. april 2021. Målt i vekt utgjør menneskene og husdyrene våre nå 96 prosent av verdens pattedyr. Siden 1970 har vi utslettet 60 prosent av de ville dyrepopulasjonene. På et enkelt år slakter vi halvannen milliard griser til kjøttproduksjon på verdensbasis.
Kristoffer Hatteland Endresen skriver i debutboken sin Litt som oss – en fortelling om grisen at relasjonen mellom gris og menneske er komplisert. Grisen er en levende metafor for det skitne, stygge, skammelige og syndefulle. Grisen er utstøtt – eller rettere sagt innesperret, godt skjult fra menneskehetens blikk. Samtidig er den en uvurderlig medisinsk modell for menneskekroppen. Og den er det dyret vi har spist mest av de siste femti årene.
Vi spør: Hva gjør vi med dyra våre?
