Arven etter Shabana

På årets feiring av kvinnedagen vil vi løfte frem en av våre modigste stemmer, som stilnet så altfor tidlig, den 29. desember 2022. Shabana Rehman ble 46 år. På disse årene rakk hun å sette dype spor i en kamp for kvinners frihet. Hva lærte vi av Shabana og hva tar vi med oss videre?

Shabana Rehman var en fremragende likestillingsforkjemper i hele sitt liv, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Hun fremhever spesielt Shabanas arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Måten hun har stått opp for friheten til jenter med innvandrerbakgrunn på, er enestående, sier statsråden.

Shabana Rehman mottok flere priser for sitt arbeid som komiker og samfunnsdebattant. I 2002 ble hun tildelt Fritt Ords pris sammen med Aslam Ahsan for sitt arbeid for å bygge broer mellom kulturer. I 2022 fikk hun Norsk PENs Ossietzkypris for sin bruk av ytringsfriheten på «kreativt og oppsiktsvekkende vis». Rehman starter også organisasjonen Født Fri i 2017. Organisasjonen skulle jobbe for å bekjempe æresrelatert vold. Født Fri ble imidlertid kritisert for å bruke sine offentlige midler på gale formål. Og i 2020 mistet organisasjonen statsstøtten.

Les mer om dem som hedret Shabana Rehman her.

Møt Morten Traavik, Kadra Yusuf og Vebjørn Selbekk

Shabana Rehman begynte på sitt bokprosjekt lenge før hun ble syk. Nå fullføres boken av forfatter og kunstner Morten Traavik, som også var en nær venn av Shabana. Noen måneder før hun døde ba Shabana meg om å hjelpe henne med å skrive boken, som hun tenkte som en «kulturarv» som skulle leve etter henne. Hun var tydelig på, helt til det siste, at om hun skulle gå bort i løpet av prosessen skulle jeg fullføre boken for henne, sier Traavik.

Shabana Rehman ønsket med denne boken først og fremst å se fremover – gjennom å oppsummere og dele de erfaringer hun hadde samlet gjennom livet. Hun ville skrive et åndelig og litterært testamente – en veiviser for nye generasjoner til livsinnsikter som for henne ofte hadde vært dyrekjøpte og hardt tilkjempede, men som hun alltid formidlet med varme, snert, humor og ikke minst en sjelden livsglede, sier Traavik.

Morten Traavik (f. 1971) har tidligere gitt ut bøkene Djevelen er en fallen engel og Forræderens guide til Nord-Korea.

Kadra Yusuf ble landskjent da hun i 2000 utstyrte seg med skjult kamera og mikrofon, og avslørte hvordan imamer i Norge oppfordret unge jenter til å la seg omskjære. Hun har, som Shabana, vært en av dem som har gått i bresjen for å endre liv. For dette ble hun utsatt for hets og alvorlige trusler. Jeg forble rolig og hørte på at jeg ble kalt skitne frafalne hore, at jeg burde bli gjengvoldtatt for så bli kastet i havet. At ingen ville savne meg, at mine familie og min klan mest sannsynlig ville betale disse mennene alt de hadde. Jeg sto rolig, å skrike ville gjøre min datter redd, å løpe var i hvert fall ikke en mulighet. Det hadde jeg lært av erfaring, skriver Yusuf. Kadra er ikke den eneste kvinnen med flerkulturell bakgrunn som har moderert seg i samfunnsdebatten.

Kadra Yusuf (f. 1980) er journalist og researcher i NRK og spaltist i Subjekt. Hun har fått flere priser for sitt engasjement, blant annet Fritt ords honnør, Zola-prisen og LOs likestillingspris. VG kåret henne i anledning grunnlovsjubileet i 2014 til en av de 100 viktigste nordmennene som har levd i perioden 1814–2014, blant annet for sin TV 2-dokumentar hvor hun brukte skjult kamera og mikrofon for å avsløre at norske imamer oppfordret jenter til å la seg omskjære.

Vebjørn Selbekk var sammen med Shabana Rehman på Farmen Kjendis. De satt også sammen i Ytringsfrihetskommisjonen. Vi har alle gått på et stort tap. Jeg føler hele Norge har tapt noe viktig i dag ved Shabanas bortgang. Hun er en unik stemme i norsk offentlighet. Hun hadde humor og glimt i øyet med en sterk samfunnssatire. Hun sto opp for det hun trodde på, om det var ytringsfrihet, kvinner eller minoriteter. Og hun gjorde det, selv om det kostet henne noe, sier Selbekk til VG.

Vebjørn Selbekk er en norsk redaktør, journalist og debattant med et kristenkonservativt ståsted. Han er sjefredaktør i den kristne dagsavisen Dagen. Selbekk var redaktør for Magazinet fra 1989 og frem til den ble fusjonert med Dagen i 2008.

Panelsamtalen ledes av Frithjof Eide Fjeldstad. Han har vært debattredaktør i forskning.no fra august i fjor og har ansvar for forskersonen.no, nettavisens satsning på debatt og populærvitenskap. Han kom da fra fra stillingen som debattjournalist i Khrono.