Velkommen til festival-lørdag!

Årets tema er Kjære mor. Vi får oppleve samtaler om bøker, der morsrollen i alle dens sterke, sårbare, skjøre og historiske varianter er belyst.

1030-1300 Historisk frokostseminar: Formødre

 Introduksjon ved Christine Haugsten Ellefsen. Christine er historiker, med flere års erfaring som museumsarbeid. Hun er utdannet historiker og har bred erfaring innen kulturformidling og kommunikasjon. Christine er født og oppvokst i Fredrikstad, og hun leder historieprogrammet ved litteraturfestivalen Ord i Grenseland.

1035-1120: Munchs mødre ved Torill Stokkan

Da Edvard Munch mistet sin mor som liten gutt, ble hennes søster Karen det nærmeste kunstneren som en morsskikkelse under oppveksten og senere i livet. Karen Bjølstad behandlet barna som sine egne, og hun var alltid oppmuntrende i forhold til Edvards kunstneriske ferdigheter. Hennes tro på han sviktet aldri. Tante Karen ble stående som et viktig praktisk og emosjonelt tyngdepunkt for Edvard og hans fire søsken, også etter at Sophie døde som 15-åring og de andre var blitt voksne. I denne boken forteller Torill Stokkan om det uvanlig sterke båndet mellom kunstneren og hans tante. I dette foredraget vil Torill fortelle mer om Fredrikstad morsarv knyttet til Edvard Munch og komme inn på nye funn og kilder som nyanserer det opprinnelige bokprosjektet.

1130-1215: “En periode trodde vi alt var mulig” 

På midten av 70-tallet var nyfeministene i Fredrikstad er begrep som skapte fete avisoverskrifter.  Hva betydde nyfeministene for den feministiske utviklingen i Norge, og hvordan ble denne historien opplevd av de som var der da det skjedde?

Tonje Kolle og Rita Bjørnulf har gjort et omfattende dokumentasjonsarbeid knyttet til fremveksten av nyfeministene i Fredrikstad. Rita er samfunnsviter (cand.sociol) og pensjonist. Tonje er cand.polit og pensjonert 1. lektor i barnehagepedagogikk.

1230-1315: Morslinjer – voldens skildring gjennom tre generasjoner

Hva gjør vold, ulikhet og traumer med en morsrolle? Vinteren 2016 begynte Madeleine Schultz å jobbe for den norske krisesenterbevegelsen. Det ble også utgangspunktet for hennes bok om vold mot kvinner. Da hun samme år mottar en bunke med håndskrevne brev fra sin avdøde mormor, blir både Madeleine og hennes mor tvunget til å forstå volden fra et mye nærmere sted enn de hadde sett for seg. Hvorfor skriver mormoren hele tiden om penger? Hva har moren hennes opplevd? Og hvordan er hennes eget liv relevant til fortellinger fra samtiden? Dette er ikke bare en personlig historie, det er også en politisk refleksjon om den norske morsrollen, arbeiderklasse, traumer og kvinnefrigjøring – fra mellomkrigstiden og fram til i dag.

Madeleine Schultz møter Christine Haugsten Ellefsen til samtale. 

Se opp for pop-up-musikanten!

I løpet av lørdagen vil vi høre sang av Berthina Kayembe. Berthina er en up and coming singer songwriter basert i Oslo med røtter fra Kongo.

Hun kombinerer originale stykker med unike gjengivelser fra favorittartistene sine.

Stilen hennes minner om smooth- folk, men hun baner sin egen vei med en slående sårbarhet og en varm karisma.

Du vet aldri hvor eller når hun dukker opp, så følg de gode lydene!

1300-1345 Et ufrivillig rollebytte

Da Erik var 15 år, ble moren tvangsinnlagt med psykose. Erik ble brått voksen og følte seg ansvarlig for moren; et ufrivillig rollebytte. Det ble aldri snakket om erfaringene og følelsene rundt disse to, før nå. I Nakkeruds bok “Min psykotiske mamma” handler om barndommen, men like mye om barns behov for å bli møtt og få snakke om det de opplever. Erik Nakkerud er psykolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Dette er hans første bok.

Samtalen ledes av Ragnhild Fjellro. Ragnhild er universitetslektor i journalistikk, med spesialisering i radio.Hun arbeider for tiden med en doktorgrad om podkast. 

1400-1445 Kritikk, takk: Bøkenes mødre

Er litteraturens mødre et tidløst og klassisk tema, eller befinner vi oss i en tid der det er trendy å skrive om mamma? Har mor tatt plass i virkelighetslitteraturen som representant som en av de nære karakterene som skal avkles og utleveres, eller skriver vi (endelig?) inn mødrene i den moderne litteraturhistorien, en plass hun ikke fikk som følge av en mer generell manglende interesse for det kvinnelige perspektivet? Vi får besøk av tre kritikere som hjelper oss å trekke pusten og løfte blikket og se både bakover og samtidig på over helheten av bøkenes mødre. Bernhard Ellefsen er forfatter, kritiker og bokansvarlig i Morgenbladet, Karin Haugen er forfatter, kritiker og redaktør for bokmagasinet i Klassekampen og Tiril Broch Aakre er redaktør i Vigmostad & Bjørke forlag, oversetter og forfatter.

1500-1545 Ei klassereise

I Bjørn Hatteruds sjarmerende bok Mjøsa rundt med mor får vi bli med på en annerledes klassereise. Fortellingen handler om Bjørn og moren som drar på biltur rundt Mjøsa. Bjørn er homofil, funksjonshemma og klassereisende. Som tenåring drømte han seg vekk fra hjembygda Veldre, nord for Brumunddal. Då han var 21 år gammel, flytta han til Oslo. Dette er en fortelling om hvordan man aldri helt kommer seg bort fra stedet man vokste opp. Boka er en hyllest til en oppvekst, en generasjon, et geografisk område og ikke minst til mor. Bjørn Hatterud (f. 1977) er kulturskribent, kunstkritiker, kurator og musiker. Han kjem fra Brumunddal, men bor i Oslo.

Samtalen ledes av Anne Fjellro, leder for Ord i Grenseland. Anne har også vokst opp i Brumunddal. Hun har studert litteraturvitenskap, idéhistorie og psykologi, med master i organisasjonspsykologi. Til daglig er hun programansvarlig ved Litteraturhuset Fredrikstad.

1600-1645 I mors klør

Hvordan frigjør du deg fra en mor som har festet taket i deg? I Kjersti Annesdatter Skomsvolds siste roman I dag jeg, i morgen du møter vi 45 år gamle Peter Venn. Han er venneløs og ensom, og han bor alene i leiligheten under moren. Moren kommenterer og korrigerer alt han gjør. Hele livet har han fantasert om at en eller annen ytre hendelse skal forandre livet hans. Romanen følger Peter gjennom to skjebnesvangre dager, der han prøver å forstå livet sitt. Dette er en fortelling om ensomhet, påtrengende dødsbevissthet og om kjærlighetens frigjørende kraft. Skomsvold (f. 1979) debuterte i 2009 med romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, som ble tildelt Tarjei Vesaas Debutantpris, nominert til Bokhandlerprisen 2009, P2-lytternes romanpris og kortlistet til International IMPAC Dublin Literary Award 2013. (Foto Agnete Brun)

Samtalen ledes av Ida Fjeldbraaten. Ida (født 1984 i Fredrikstad) debuterte i 2020 med romanen Jerv, en bok hun også ble nominert til P2-lytternes romanpris for. Til daglig jobber Ida som tekstforfatter og driver miniforlaget Teori & praksis. Hun har også hatt tekster med i antologien Signaler. Ida Fjeldbraaten ble tildelt litteraturprisen Halvorsens legat 2020. (Foto: Anna Julia Granberg)

1700-1745 Den politiske mammakroppen

Å føde og knytte seg til et barn er grensesprengende, voldsomt, intimt og samtidig veldig politisk. Hvordan tar et samfunn på sine nybakte mødre og, hvordan speiler dagens barselsomsorg de grunnleggende biologiske behovene hos en ny familie?

I denne samtalen møtes to helsearbeidere, en veteran og en fersking, med ulik erfaring og innsikt. Gro Nylander er lege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og regnes som Norges uoverstridte nestor innenfor litteratur om svangerskap, fødsel, amming og omsorg for spedbarn. (Foto: Aftenposten)

Hanne Sigbjørnsen, for mange kjent som “Tegne-Hanne” er tegneserieskaper og sykepleier. Da hun fødte sitt første barn i 2020, og tegnet fødselshistorien sin nesten i sanntid og postet den på Instagram til 90 000 følgere. Fortellingen skildret en opplevelse av utryggehet og ensomhet i en sårbar situasjon, og skapte debatt om hvordan fødende kvinner egentlig blir ivaretatt. (Foto: Stine Friis Hals)

Samtalen ledes av Ida Pallin. Ida jobber som podkastansvarlig i Morgenbladet. Hun har laget en podkastserie om kvinner og alkohol og driver norges eneste feministiske bokhandel. Ida har bakgrunn fra samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiO og formidlingsseksjonen ved Deichman Bjørvika og har  skrevet for Fett og Agenda.

1800-1845 Barna som ikke kom

Hva skjer når du vil ha barn, men ikke kan få det? Kitty Byng (f.1982)  og Karin Haugen (f.1978) utforsker det å være ufrivillig barnløs fra hver sin sjanger.

I Kroppen er en morder møter vi Kitty og Nina som ønsker å få barn og med det må velge “den rette” donoren, for så å få gjennomføre et vellykket svangerskap, en prosess som skaper rom for diskusjoner om arv, miljø, rasisme, genteknologi og skeives rettigheter.

Karin Haugen har skrevet Det golde landet, et personlig, litterært essay som spenner fra folkeeventyr og mytologi til historien om Dumbo, fortelles historien om hva det betyr å være ufrivillig barnløs, og om vekten av morskap og utenforskap gjennom ulike tider. (Foto Julie Pike)

Samtalen ledes av Henriette Ydse Krogstad, journalist og redaktør i Demokraten. Krogstad er utdannet kunsthistoriker og har mange års erfaring som journalist i KK. (Foto: Dagsavisen)

1900-1945 Minner og glemsel

Truls Unholt (1970) og Toril Brekke (1949) skriver begge om mødre som forsvinner inn i glemsel, men de nærmer seg glemselen og minnene på ulike måter.

I Truls Unholts debutroman Mor forsvinner (2020) begynner mor å glemme, og i øyeblikk kjenner hun ikke omgivelsene sine igjen. Alt tyder på at hun lider av Alzheimers, og sakte men sikkert faller livet hennes sammen. Sønnen hennes forsøker å hjelpe, men hvor lang tid har hun egentlig igjen?  (Foto Paul Audestad)

I Toril Brekkes flunkende ferske roman Dement diamant (2021) handler det om en mor og en datter. De står hverandre svært nær, og de har alltid støttet hverandre. Så begynner den eldste å flyte ut, i tankene, i minnene, sammenhenger blir uklare, hun er i ferd med å bli dement. (Foto Tine Poppe)

Samtalen ledes av Richard Aarø. Richard har bakgrunn som journalist og forlegger. Etter mange år som forlagssjef i Tiden Norsk Forlag jobber han nå som forretningsutvikler i Gyldendal. Han er bosatt på Kråkerøy.

2015-2100 Hvem eier historien?

Det blir lanseringsfest når Selma Lønning Aarø kommer med sin rykende ferske roman Privatlivets fred. I romanen spør fortelleren: Hvem eier historien? Er det de som har gitt inspirasjon til handlingen, eller er det forfatteren, som har lappet bitene sammen i det svært vanskelige arbeidet det er – å skrive. En forfatter midt i karrieren våkner på sykehuset, omgitt av pandemi og smittevern. Det har skjedd noe dramatisk, og hun husker bare litt av veien mot fallet. Men det som skjer før husker hun bedre. Vi ser at hun flytter til Fredrikstad fra Oslo, og får i den forbindelse nye venner, et nytt liv og kanskje en ny romanidé. Selma er født og oppvokst i Stord, og bor i dag i Fredrikstad. Hun har gitt oss en flere fantastiske lesegleder etter debuten sin i 1995. (Foto Agnete Brun)

Samtalen ledes av Vigdis Hjorth (1959). Vigdis har skrevet en rekke romaner siden starten i 1983. Gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble utgangspunktet for en stor debatt om litteraturens muligheter og grenser. For denne romanen ble hun nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen, Kritikerprisen og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. (Foto Angelica Spelling)

2115-2200 En mor er et mord uten d

Er det mulig å være en nådeløst ærlig kunstner og samtidig ha et godt forhold til familien? Mor, jeg dikter deg opp med ord, sier Johanna i Vigdis Hjorths siste roman Er mor død. Johanna er en internasjonalt anerkjent kunstner, som nettopp har kommet tilbake til Oslo, etter 30 år i USA. Før hun reiste brøt hun kontakten med sin mor og søster. Nå vil hun ha kontakt igjen, men det vil ikke mor. I sine desperate forsøk på å nå frem til moren, gjør Johanna bruk av dramatiske grep. Et av dem er fantasien og diktningen. Romanen ble nominert til Brageprisen, Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris, Subjektprisen og Nordisk Råds Litteraturpris.

Samtalen ledes av Bernhard Ellefsen. Bernhard er litteraturkritiker og bokansvarlig i Morgenbladet. Hans seneste bok er Imot døden (Cappelen Damm, 2018). 

Vil du kjøpe festivalpass? Følg linkene:

Festivalpass (torsdag, fredag og lørdag) kr 1200

Dagspass torsdag kr 400

Dagspass fredag kr 600

Dagspass lørdag kr 800

Enkeltbilletter til bokbad koster kr 160,-.

Ord i Grenseland støttes av: