Anders Heger | Wanda og De hvite bussene
Hun vokste opp som hirdsjefens datter, og endte som en av Norges store krigshelter. Til lovprisende anmeldelser har Anders Heger skrevet historien om sin mor – og om det motet som oppstår uten ordre, plan eller garanti.
Som 21-åring ble Wanda Heger sivilinternert i Hitler-Tyskland sammen med familien, tvunget til å bo på slottet Gross Kreutz utenfor Berlin. I nærheten lå konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Uten annen motivasjon enn et diffust ønske om å hjelpe, møtte hun opp ved leirporten med norgesglass fylt med kokte poteter og ba om å få gi dem til fangene.

Wanda og Bjørn gifter seg, her brudebilde i Hamburg i 1945 – og som Anders Heger skriver: Mamma i u-militær blomstrete bluse, pappa ed Foto: Privat
Denne handlingen ble begynnelsen på et omfattende og livsfarlig arbeid. Wanda startet kartleggingen av hvor de norske fangene befant seg, og etter hvert vokste et nettverk fram – med illegalt samarbeid, lister, brev og kontakt på tvers av landegrenser. Arbeidet la grunnlaget for redningsaksjonen De hvite bussene, som reddet over 15 000 fanger i krigens sluttfase.
Wanda. En familiehistorie er både en fortelling om mellomkrigstid og krig, og et nært portrett av et kvinneliv. Her finnes storpolitikk og diplomatiske dragkamper, men først og fremst perspektivet nedenfra: hverdagsmot, tilfeldigheter og farlige valg. Og midt i dette oppstår også en kjærlighetshistorie – mellom Wanda og den unge medisinstudenten Bjørn Heger – skildret gjennom brev, tvil, dedikasjon og livsvalg.
Boken stiller et grunnleggende spørsmål: Hva er det som styrer valgene vi tar, også når ingen presser oss – og når det riktige valget kan få uoverskuelige konsekvenser?
Samtalen ledes av Christine Haugsten Ellefsen.